21. desember 2005

Jeg - en skattefariseer

Fariseerne gjorde den feil at de fulgte loven bokstavelig istedenfor etter dens intensjon. F.eks. syntes de det var synd å helbrede på sabbatten. Reglene var viktigere for dem enn mennesker.

Nå hadde ikke fariseerne det så lett. De fulgte jo ikke loven av hjertet, men de gjorde så godt de kunne i å disiplinere seg selv til å gjøre som loven sa. Dessverre har vi lett for å falle i den gropa selv. Men det gjelder å ha loven i hjertet. Da blir det lett å holde den.

En annen sak er det med landets lover. Før trodde jeg att jeg skulle følge landets lover etter deres intensjon. Men nå har jeg funnet ut at myndighetene følger lovene bokstavelig. F.eks. ga ikke Försäkringskassan min kone sykepenger da hun hadde bekkenløsning selv om hun hadde legeerklæring. Intensjonen bak loven er at folk skal få penger når de blir syke, men Försäkringskassan følger bare reglene.

Da får vel jeg gjøre det også. Jeg vil følge Guds lover av hjertet etter Guds intensjoner, men landets lover er jeg ikke alltid enig i, og da følger jeg dem kun bokstavelig og ikke mer enn det.

Jeg er f.eks. ikke enig i skattepolitikken. Jeg synes ikke det er statens oppgave å ta fra de rike og gi til de fattige. Så jeg betaler ikke min skatt med glede, men motvillig og så lite som jeg kan uten at det er straffbart.

En annen feil fariseerne gjorde var at de presset loven på andre. Da blir man en slitsom kristen, hvis man ikke tillater ikke-kristne å drikke eller klippe gresset på søndag.

Ingen kommentarer: