Ikke glem at i år er det skuddsekund. Du skal stille klokka 1 sekund tilbake rett før midnatt ellers kommer du helt skjevt ut i 2006.
Dette må jo bli litt av en utfordring for nyttårskonferanser hvor de teller ned sekundene til det nye året. Hva skal de si?
Ti - ni - åtte - syv - seks - fem - fire - tre - to - en - en - null?
Eller Ti - ni - åtte - syv - seks - fem - fire - tre - to - en - stillklokkatilbakenå! - en - null?
Kunne de ikke ha lagt skuddsekundet på et litt mindre følsomt tidspunkt som f.eks. klokka 04:00 den 17. oktober. Eller enda bedre, legg skuddsekundet ved overgangen til vintertid, så kan man stille klokka 1 time og 1 sekund tilbake.
Hvorfor er det aldri noen som spør meg? Alt er jo bare rot!
28. desember 2005
21. desember 2005
Jeg - en skattefariseer
Fariseerne gjorde den feil at de fulgte loven bokstavelig istedenfor etter dens intensjon. F.eks. syntes de det var synd å helbrede på sabbatten. Reglene var viktigere for dem enn mennesker.
Nå hadde ikke fariseerne det så lett. De fulgte jo ikke loven av hjertet, men de gjorde så godt de kunne i å disiplinere seg selv til å gjøre som loven sa. Dessverre har vi lett for å falle i den gropa selv. Men det gjelder å ha loven i hjertet. Da blir det lett å holde den.
En annen sak er det med landets lover. Før trodde jeg att jeg skulle følge landets lover etter deres intensjon. Men nå har jeg funnet ut at myndighetene følger lovene bokstavelig. F.eks. ga ikke Försäkringskassan min kone sykepenger da hun hadde bekkenløsning selv om hun hadde legeerklæring. Intensjonen bak loven er at folk skal få penger når de blir syke, men Försäkringskassan følger bare reglene.
Da får vel jeg gjøre det også. Jeg vil følge Guds lover av hjertet etter Guds intensjoner, men landets lover er jeg ikke alltid enig i, og da følger jeg dem kun bokstavelig og ikke mer enn det.
Jeg er f.eks. ikke enig i skattepolitikken. Jeg synes ikke det er statens oppgave å ta fra de rike og gi til de fattige. Så jeg betaler ikke min skatt med glede, men motvillig og så lite som jeg kan uten at det er straffbart.
En annen feil fariseerne gjorde var at de presset loven på andre. Da blir man en slitsom kristen, hvis man ikke tillater ikke-kristne å drikke eller klippe gresset på søndag.
Nå hadde ikke fariseerne det så lett. De fulgte jo ikke loven av hjertet, men de gjorde så godt de kunne i å disiplinere seg selv til å gjøre som loven sa. Dessverre har vi lett for å falle i den gropa selv. Men det gjelder å ha loven i hjertet. Da blir det lett å holde den.
En annen sak er det med landets lover. Før trodde jeg att jeg skulle følge landets lover etter deres intensjon. Men nå har jeg funnet ut at myndighetene følger lovene bokstavelig. F.eks. ga ikke Försäkringskassan min kone sykepenger da hun hadde bekkenløsning selv om hun hadde legeerklæring. Intensjonen bak loven er at folk skal få penger når de blir syke, men Försäkringskassan følger bare reglene.
Da får vel jeg gjøre det også. Jeg vil følge Guds lover av hjertet etter Guds intensjoner, men landets lover er jeg ikke alltid enig i, og da følger jeg dem kun bokstavelig og ikke mer enn det.
Jeg er f.eks. ikke enig i skattepolitikken. Jeg synes ikke det er statens oppgave å ta fra de rike og gi til de fattige. Så jeg betaler ikke min skatt med glede, men motvillig og så lite som jeg kan uten at det er straffbart.
En annen feil fariseerne gjorde var at de presset loven på andre. Da blir man en slitsom kristen, hvis man ikke tillater ikke-kristne å drikke eller klippe gresset på søndag.
20. desember 2005
En blogg til...
Visserbesser har jeg for å få utløp for mine politiske frustrasjoner.
Den bloggen her blir mer relaxed.
Den bloggen her blir mer relaxed.
19. desember 2005
Lediggang - en rot til alt ondt
Eller var det penger som var det?
Når jeg ser tenåringer reise rundt i verden og demonstrere og kaste sten tenker jeg som følger: Hvor får de penger fra? Er det mine skattepenger de lever av? Hvorfor er de ikke på jobben?
Velferdssamfunnet har en del feil som fører til alvorlige samfunnsproblemer. At folk får penger uten å måtte yte noe i gjengjeld er en slik feil. (Da snakker jeg ikke om syke eller gamle som ikke kan jobbe.)
En kommune i Sverige hadde store problemer med at mange nazister flyttet dit. De levde på sosial stønad og brukte tiden på å lage bråk. Så kommunen innførte et krav om at alle som fikk penger skulle være tilgjengelige i arbeidstiden. Ikke bare nazister, men alle. Da flyttet nazistene bort.
Når jeg ser tenåringer reise rundt i verden og demonstrere og kaste sten tenker jeg som følger: Hvor får de penger fra? Er det mine skattepenger de lever av? Hvorfor er de ikke på jobben?
Velferdssamfunnet har en del feil som fører til alvorlige samfunnsproblemer. At folk får penger uten å måtte yte noe i gjengjeld er en slik feil. (Da snakker jeg ikke om syke eller gamle som ikke kan jobbe.)
En kommune i Sverige hadde store problemer med at mange nazister flyttet dit. De levde på sosial stønad og brukte tiden på å lage bråk. Så kommunen innførte et krav om at alle som fikk penger skulle være tilgjengelige i arbeidstiden. Ikke bare nazister, men alle. Da flyttet nazistene bort.
Å være selvstendig konsulent
er å leve med risiko. Jeg har nå kontrakt ut januar. Men kunden, et annet konsulentselskap, har et nytt oppdrag på gang som varer til midt i mars. Så jeg har jobb i 2-3 måneder fremover med 90% sikkerhet. Det er bedre fremtidsutsikter enn vanlig.
Man blir vant til å leve med kort horisont og det gjelder å kunne sove godt om natta. Heldigvis er Gud er vår forsørger, så vi har alltid kunnet betale våre regninger. Det gjelder bare å ikke bekymre seg.
Før oppfattet jeg konsulent nærmest som et skjeldsord, en som utnytter andre organisasjoner og tar skyhøye honorarer for unyttige utredninger. Det er selvsagt ikke riktig. Fordelen med en konsulent er at man kan kvitte seg med ham/henne om man ikke er fornøyd. Det er nesten umulig og ulovlig å gjøre det med en fast ansatt. Vi vet nok alle eksempler på folk som burde vært sagt opp og tenk hvor dyrt det er å ha dem gående år etter år.
På den annen side er det mange dyktige fast ansatte som ikke får den lønna de egentlig er verdt. Om man skal få den lønna man fortjener fins det en mulighet: Si opp og begynn som konsulent hos en tidligere arbeidsgiver. Om man er villig til å leve med risikoen kan man få en skikkelig lønnsvekst.
Man blir vant til å leve med kort horisont og det gjelder å kunne sove godt om natta. Heldigvis er Gud er vår forsørger, så vi har alltid kunnet betale våre regninger. Det gjelder bare å ikke bekymre seg.
Før oppfattet jeg konsulent nærmest som et skjeldsord, en som utnytter andre organisasjoner og tar skyhøye honorarer for unyttige utredninger. Det er selvsagt ikke riktig. Fordelen med en konsulent er at man kan kvitte seg med ham/henne om man ikke er fornøyd. Det er nesten umulig og ulovlig å gjøre det med en fast ansatt. Vi vet nok alle eksempler på folk som burde vært sagt opp og tenk hvor dyrt det er å ha dem gående år etter år.
På den annen side er det mange dyktige fast ansatte som ikke får den lønna de egentlig er verdt. Om man skal få den lønna man fortjener fins det en mulighet: Si opp og begynn som konsulent hos en tidligere arbeidsgiver. Om man er villig til å leve med risikoen kan man få en skikkelig lønnsvekst.
18. desember 2005
Dårlige brukergrensesnitt
Jeg som lager dataprogrammer er sterkt opptatt av brukervennlighet. Et program skal være enkelt å bruke, og hvis du gjør feil skal det finnes en vei tilbake. Det finnes ikke dumme brukere, bare dårlige programmer synes jeg.
Slik tenker dessverre ikke designere i alle andre områder.
Jeg nevner i fleng: Veiskilting. Hvorfor er det slik i både Oslo og Stockholm at om man kjører feil, og det gjør alle de første gangene, må man kjøre rundt halve byen før man kommer tilbake? Ingen databrukere ville akseptert noe sånt. Hvorfor aksepterer vi bilister det? Kanskje fordi vi føler oss dumme. Det fins ikke dumme bilister, bare dårlige veier! Det var kanske å ta i, men et godt slagord...
Av andre små og store usability-problemer kan jeg nevne skinkepålegg. Da snakker jeg om de lange pakkene med skinkeskiver e.l. som ligger delvis oppå hverandre i en lang rad. Kjøttpåleggpakkedesignerne (!) har designet en fiffig åpnemekanisme i den ene enden av pakken, men når man åpner der ligger den første skinkeskiven underst. Spiser de ikke sin egen skinke???
Det siste eksempelet jeg kommer på i farten er bæreposene. Det har jeg skrevet leserbrev om til Fredrikfstad Blad (om dette er en trykkfeil får du spørre Fredriksstad Blad om), uten å få respons fra de ansvarlige. Innlegget står her om det skulle være av interesse.
Slik tenker dessverre ikke designere i alle andre områder.
Jeg nevner i fleng: Veiskilting. Hvorfor er det slik i både Oslo og Stockholm at om man kjører feil, og det gjør alle de første gangene, må man kjøre rundt halve byen før man kommer tilbake? Ingen databrukere ville akseptert noe sånt. Hvorfor aksepterer vi bilister det? Kanskje fordi vi føler oss dumme. Det fins ikke dumme bilister, bare dårlige veier! Det var kanske å ta i, men et godt slagord...
Av andre små og store usability-problemer kan jeg nevne skinkepålegg. Da snakker jeg om de lange pakkene med skinkeskiver e.l. som ligger delvis oppå hverandre i en lang rad. Kjøttpåleggpakkedesignerne (!) har designet en fiffig åpnemekanisme i den ene enden av pakken, men når man åpner der ligger den første skinkeskiven underst. Spiser de ikke sin egen skinke???
Det siste eksempelet jeg kommer på i farten er bæreposene. Det har jeg skrevet leserbrev om til Fredrikfstad Blad (om dette er en trykkfeil får du spørre Fredriksstad Blad om), uten å få respons fra de ansvarlige. Innlegget står her om det skulle være av interesse.
Real Madrid - Osasuna 1 - 1
Tragisk. Etter at Beckham flyttet til Real har vi fulgt kampene deres så mye vi kan. Alt for ofte går det som i dag: De kjempes i senk av en rått spillende motstander.
Rutinerte stjerner som Zidane og Guthi lar seg hisse opp og pådrar seg helt unødvendige gule kort. Om Zidane er misfornøyd med dommeren eller noe annet, blir han innimellom så sur at han gjør en grisetakling og blir utvist.
Uprofesjonellt? Jeg er ikke så sikker på det. Disse spillerne er 100% emosjonelt engasjert. Hvis de skulle vært profesjonelle og holdt følelsene utenfor jobben hadde de bare prestert 50% av det de gjør nå.
De fleste synes at man bør oppføre seg profesjonellt på jobben og ikke bli følelsesmessig engasjert om man f.eks. føler seg urettferdig behandlet. Men hva blir resultatet av det? Man blir frustrert og går og tenker på dette dag ut og dag inn. Prestasjonene går kraftig ned. Og følelsene slipper garantert ut på en eller annen måte likevel. Kanskje man blir kritisk eller motarbeider de man har problemer med. Eller man gjør bare jobben sin og ikke noe mer enn det man må.
Da er det mye bedre å lufte følelsene sine, vel å merke i kontrollerte former. Det har mange positive effekter, bl.a. at du føler deg bedre, du yter mer og det blir mer åpen kommunikasjon. Så får man håpe mottageren er moden nok til å ta i mot det du sier. Hvis ikke, er det hans/hennes problem. Da kan han/hun gå der og være sur istedenfor deg :-)
Jeg har ikke funnet på alt dette selv. Jeg leste en gang en kanonbra bok om dette som jeg anbefaler sterkt til alle som jobber i team: Software for Your Head: Core Protocols for Creating and Maintaining Shared Vision
Rutinerte stjerner som Zidane og Guthi lar seg hisse opp og pådrar seg helt unødvendige gule kort. Om Zidane er misfornøyd med dommeren eller noe annet, blir han innimellom så sur at han gjør en grisetakling og blir utvist.
Uprofesjonellt? Jeg er ikke så sikker på det. Disse spillerne er 100% emosjonelt engasjert. Hvis de skulle vært profesjonelle og holdt følelsene utenfor jobben hadde de bare prestert 50% av det de gjør nå.
De fleste synes at man bør oppføre seg profesjonellt på jobben og ikke bli følelsesmessig engasjert om man f.eks. føler seg urettferdig behandlet. Men hva blir resultatet av det? Man blir frustrert og går og tenker på dette dag ut og dag inn. Prestasjonene går kraftig ned. Og følelsene slipper garantert ut på en eller annen måte likevel. Kanskje man blir kritisk eller motarbeider de man har problemer med. Eller man gjør bare jobben sin og ikke noe mer enn det man må.
Da er det mye bedre å lufte følelsene sine, vel å merke i kontrollerte former. Det har mange positive effekter, bl.a. at du føler deg bedre, du yter mer og det blir mer åpen kommunikasjon. Så får man håpe mottageren er moden nok til å ta i mot det du sier. Hvis ikke, er det hans/hennes problem. Da kan han/hun gå der og være sur istedenfor deg :-)
Jeg har ikke funnet på alt dette selv. Jeg leste en gang en kanonbra bok om dette som jeg anbefaler sterkt til alle som jobber i team: Software for Your Head: Core Protocols for Creating and Maintaining Shared Vision
2. desember 2005
Skatter
Jeg noterer at det er over 2 uker siden sist jeg skrev. Det er fordi vi har sinnsykt mye å gjøre. Min dag ser ut som følger: Jeg står opp litt før 7, gjør meg klar, kjører min datter til barnehagen og så til Stockholm hvor jeg jobber. Jeg er framme på jobb kl 9.
Jeg jobber 8 timer + lunch som varer ca 45 min her i Sverige. Da går vi ut og spiser tyrkisk, thailandsk, italiensk eller noe annet eksotisk. Det er noe annet enn 2 brødskiver med brunost det! Nok en forskjell mellom sofistikerte svensker og norske bønder. (Ikke bli fornærmet, jeg regner meg selv som bonde.)
Av og til flyter trafikken bra hjemover. I så fall er jeg hjemme igjen kl 18:30 og rekker å leke en hel time med barna før de må legge seg. Så tar det litt tid før de roer seg, avhengig av om vi har lekt sirkus eller noe mere stille. Kl. 20:30 kan jeg slappe av litt.
I tillegg til dette kommer kjøring og henting, matinnkjøp, kjøpe byggevarer, jobbe for mitt firma og masse annet. Og jeg gjør lite sammenlignet med min kone som passer 3 barn, organiserer husbygging, snekrer, hjelper sine foreldre og må ta bussen over alt for hun har ikke tid til å ta førerkort.
Så hvor vil jeg med dette? Klager jeg? Nei, det er hektisk men greit i denne fasen av livet.
Det jeg har problemer med er følgende: Vi, og mange andre vi kjenner, jobber oss halvt i hjel og har ikke tid til alt vi skulle ha gjort. Vi har vanlige jobber + bygger hus +++
Samtidig er det 1 million uten arbeid her i landet (Sverige). Ja, du leste riktig! 17% av arbeidsfør befolkning er ikke fulltids arbeidende eller studenter. De er åpent arbeidsløse, på tiltak, førtidspensjonerte eller langtidssykskrevet. (Se http://www.moderat.se/arbetsloshet.asp)
Hvorfor kan ikke de hjelpe oss som har for mye å gjøre? Hvorfor kan ikke jeg som er flink med data jobbe overtid og betale en som er flink til å male for å gjøre det?
Svaret er at skattesystemet gjør det umulig. Hvis jeg jobber 1 time overtid tar staten 75% av pengene jeg fakturerer. Pluss moms. Når jeg betaler til maleren skal han betale moms, arbeidsgiveravgift og skatt. Det er 67% til. Da blir det lusne 8% igjen!!! Man må altså tjene en formue om det skal lønne seg å leie noen istedenfor å gjøre det seg.
92% til staten og 8% til maleren. Man må minst være sosialdemokrat for å forstå hva som er så rettferdig med det!
Jeg jobber 8 timer + lunch som varer ca 45 min her i Sverige. Da går vi ut og spiser tyrkisk, thailandsk, italiensk eller noe annet eksotisk. Det er noe annet enn 2 brødskiver med brunost det! Nok en forskjell mellom sofistikerte svensker og norske bønder. (Ikke bli fornærmet, jeg regner meg selv som bonde.)
Av og til flyter trafikken bra hjemover. I så fall er jeg hjemme igjen kl 18:30 og rekker å leke en hel time med barna før de må legge seg. Så tar det litt tid før de roer seg, avhengig av om vi har lekt sirkus eller noe mere stille. Kl. 20:30 kan jeg slappe av litt.
I tillegg til dette kommer kjøring og henting, matinnkjøp, kjøpe byggevarer, jobbe for mitt firma og masse annet. Og jeg gjør lite sammenlignet med min kone som passer 3 barn, organiserer husbygging, snekrer, hjelper sine foreldre og må ta bussen over alt for hun har ikke tid til å ta førerkort.
Så hvor vil jeg med dette? Klager jeg? Nei, det er hektisk men greit i denne fasen av livet.
Det jeg har problemer med er følgende: Vi, og mange andre vi kjenner, jobber oss halvt i hjel og har ikke tid til alt vi skulle ha gjort. Vi har vanlige jobber + bygger hus +++
Samtidig er det 1 million uten arbeid her i landet (Sverige). Ja, du leste riktig! 17% av arbeidsfør befolkning er ikke fulltids arbeidende eller studenter. De er åpent arbeidsløse, på tiltak, førtidspensjonerte eller langtidssykskrevet. (Se http://www.moderat.se/arbetsloshet.asp)
Hvorfor kan ikke de hjelpe oss som har for mye å gjøre? Hvorfor kan ikke jeg som er flink med data jobbe overtid og betale en som er flink til å male for å gjøre det?
Svaret er at skattesystemet gjør det umulig. Hvis jeg jobber 1 time overtid tar staten 75% av pengene jeg fakturerer. Pluss moms. Når jeg betaler til maleren skal han betale moms, arbeidsgiveravgift og skatt. Det er 67% til. Da blir det lusne 8% igjen!!! Man må altså tjene en formue om det skal lønne seg å leie noen istedenfor å gjøre det seg.
92% til staten og 8% til maleren. Man må minst være sosialdemokrat for å forstå hva som er så rettferdig med det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
