Apostolisk Tradisjon

Et problem med Luthers "Sola Scriptura" (Skriften alene) er at det åpner opp for veldig individuell tolkning av Bibelen. Og vi har jo sett resultatet av dette innen protestantismen. Det flommer over av ulike bibeltolkninger, sekter og kjøkkenteologi.

Er dermed Sola Scriptura feil? Er ikke "Apostolisk Tradisjon" og "Kirkens Læreembete" like viktige som Skriften for å sikre oss mot vranglære?

Jo, vi trenger å følge apostlenes tradisjon i den forstand at ingen har rett til å komme med en ny bibeltolkning som er helt annerledes enn apostlenes egen. Et eksempel her er nådeteologien. Man kan ikke bygge en teologi på 1 (dårlig oversatt) skriftsted, og særlig ikke en helt ny teologi som ingen av apostlene hadde.

Men Luther hadde likevel rett og tradisjonen tok feil når det gjaldt f.eks. avlat på hans tid.

Den opprinnelige tradisjonen fra apostlene er bra, men vi må være tydelige på at det er Skriften som er ufeilbarlig og ikke tradisjonen. Derfor er Sola Scriptura et bra prinsipp. Skriften er høyeste autoritet i lærespørsmål. Tradisjonen er en nyttig veiledning, men den må bygge på Skriften.

Sola scriptura?

Luther sa "Sola scriptura" som betyr "Skriften alene". Han mente at Bibelen er eneste autoritet i lærespørsmål. Dette står i motsetning til katolikkene som legger omtrent like stor vekt på Skrift og Tradisjon, dvs. kirkens tolkning av skriften som har vokst fram gjennom historien.

Mitt spørsmål til de som vil sidestille Tradisjonen med Skriften er dette: Hvem har gitt Tradisjonen sin autoritet? Jesus og apostlene siterer Skriften (GT) og gir den med dette legitimitet. Men jeg kan ikke se at de noen gang siterer Tradisjonen. Tvert imot så konfronterer Jesus ofte tradisjonen.

Noen vil si at Tradisjonen har autoritet fordi det er den som har gitt oss Bibelen (kanon), men det er jeg ikke enig i. Tradisjonen har ikke gitt oss Bibelen, den har tatt imot den.

Vi trenger tradisjonen for å ikke havne helt på viddene, men den er ikke ufeilbarlig.

Drypp fra Matteus

Her er litt småplukk fra teologiboken jeg syntes var interessant:

• Det er i følge Matteus 14 slektledd fra Abraham til David, 14 slektledd fra David til bortførelsen til Babylon og 14 slektledd til Messias. Tallene for de hebraiske bokstavene for David (DVD) blir 4+6+4 = 14.
• Dere er jordens salt - salt kan brukes som gjødsel. Dette er jo en mye bedre forklaring enn den jeg alltid har hørt at salt ble brukt for å bevare kjøtt.
• Mitt åk er lett - ikke fordi Han krever mindre, men fordi Han drar på den andre siden av åket, dvs. loven.

Teologi

Jeg tar 2 internett-kurs på Livets Ord Theological Seminar i vår: Introduction to Theology og New Testament Introduction. Her er noen tanker fra første leksjon i Introduction to Theology.

Er teologi viktig?

Mange er skeptiske til teologi pga at de forbinder det med liberalteologi. Men telogi er læren om Gud, og det kan vel ingen kristne være imot?

Gud vil ha tilbedere som tilber ham i ånd og sannhet. (Joh 4:23). Om vi vil være sanne tilbedere, må vi vite sannheten om Gud.

Er teologi vitenskapelig?

Man kan ikke måle Gud eksperimentelt, så det aspektet av teologi syns jeg ikke er vitenskap. Teologien står over vitenskapen og gir svar der vitenskapen tar slutt. Men noen aspekter av teologien som historie og logikk er vitenskapelige. Min personlige mening er at kristen teologi var/er viktig for utviklingen av vestlig vitenskap, men jeg har ikke nok "kjøtt på beinet" til å argumentere for det nå.

Ulike sider av teologien

Det fins ulike sider av teologi:

1. Bibelsk teologi. (Hva betyr Bibelen da og nå?)
2. Historisk teologi. (Hva mente kristne før?)
3. Systematisk teologi. (Sett ulike skriftsteder i system.)
4. Praktisk teologi. (Vårt daglige liv og åndelige erfaringer.)

Karismatikere er opptatt av praktisk teologi og åndelige erfaringer. Dette har de faktisk felles med ortodokse, bare at de kaller det mystisisme. Uten praktisk teologi blir det bare teorier. Men uten Bibelsk og systematisk teologi blir det svermerisk. Og uten historisk teologi blir det sekterisk. Så alle deler er viktige.