Barndomshjem

Mitt aller første hjem var i en blokk på Lisleby. Jeg husker ikke så mye herfra, for vi flyttet da jeg var 1 eller 2 år. Men det må vel ha vært her jeg tente på radioen en morgen før mamma og pappa hadde våknet. Jeg vekte dem og ropte ”lys, lys!” så de fikk slokket. Ellers er det ikke godt å si hvordan det hadde gått.




Så flyttet vi til et rekkehus også på Lisleby. Naboguttene het Thomas og Henning. Henning skjøt meg på benet med et korkegevær og det gjorde kjempevondt. Men det hjalp at han fikk kjempemye kjeft av faren sin. Tomas og Henning fikk brød med sjokoladepålegg, det fikk aldri vi.

Bak oss på bildet er en jernbane. Den husker jeg godt. En gang skulle Tomas og Henning hente et helikopter som hadde fløyet over gjerdet til jernbanen. Jeg klatret også over gjerdet, selv om vi ikke fikk lov. Plutselig kom pappa springene superfort og bar meg hjem. Der fikk jeg ris for eneste gang i mitt liv. Det var ikke forbudt den gangen.

Da jeg var 4 år flyttet vi til Torp. Jeg husker at vi plantet det epletreet som syns på bildet, men det ble aldri noen epler før vi flyttet derfra.

Torgrim bodde i den leiligheten som er på bildet. En gang han besøkte Live klatret han opp på seksjonen vår for å ta ned min Il Tempo Gigante, men han mistet balansen og falt ned med seksjonen over seg så glassdøra knuste i hodet hans.

På den andre siden bodde Knut og Kirsti. Vi hadde en taubane mellom verandaen vår og Knut sin, men jeg klippet den i stykker en gang vi ble uvenner.

I skogen bak oss bygde vi en fantastisk 2-etasjes hytte med materialer vi lånte på en byggeplass ved gamlehjemmet. Vi må se å få levert det tilbake snart.