Maurtua

Langt ute i skogen fins det et fjell. Oppå det fjellet står det en maurtue. Den er like stor som et hus, den største maurtua i hele verden. Inni maurtua bor det så mange maur at ingen kan telle dem, men det er sikkert hundretusenmillionermillarder.

En gang var noen av maurene ute og gikk en tur i skogen. Da fant de en colaflaske. Noen av maurene krøp inn i flaska og drakk opp de dråpene cola som var igjen. Mmm! Det var det beste de hadde smakt i hele sitt liv.

De tok med seg flaska tilbake til maurtua og spurte gammelmauren hvor de kunne få tak i mere. "Det er menneskecola," sa gammelmauren. "Dere må dra til menneskebyen og inn i en menneskematbutikk og kjøpe."

Men hvordan kunne de komme seg dit uten at menneskene tok dem og trampa på dem? De tenkte og tenkte. Til slutt fikk en av de minste maurene en idé. "Vi kler oss ut som et menneske!" sa den. "Hvordan kan vi det?" spurte de andre. Den lille mauren fikk de andre maurene til å klatre opp på hverandre og holde seg fast i hverandre. Noen hundre millioner maur ble til et ben. Noen hundre millioner ble til et annet ben. Og noen ble til mage, rygg, armer og hode. Så var de mange millioner maur som holdt seg fast i hverandre så de så ut som et menneske.

Så begynte de å gå. Dunk, dunk, sa det når de løftet først det ene benet og så det andre. De gikk ned til veien og inn i en buss. Ingen så at det var maur, de trodde det var et menneske som kom inn. De tok bussen til en butikk og gikk inn. Så begynte de å gå rundt i butikken og lete etter cola.

Til slutt fant de et kjøleskap med cola. De tok ut en stor flaske og skrudde opp korken. Men da kom mannen som jobbet i butikken. Han ble sinna og ropte: "Hei der! Dere får ikke drikke den uten å betale!" Hva skulle maurene gjøre? De helte all colaen over seg selv og drakk den opp kjempefort. Det ble bare en dråpe cola til hver, men en dråpe er ganske mye for en maur. Så slapp de taket i hverandre og falt ned på gulvet alle sammen. De sprang ut av butikken, inn i skogen, opp på fjellet og inn i maurtua igjen.

Men mannen i butikken skjønte ingen ting. Var det et menneske eller var det maur? Han gikk hjem og la seg, og da han våknet trodde han at han bare hadde drømt alt sammen.