30. oktober 2006

Priviligert

Største delen av mitt liv har jeg levd i uvitenhet om hvor priviligert jeg egentlig er. Jeg hadde ingen anelse om at man bør være forsiktig med å gå alene når det er mørkt. Jeg er jo mann, så dette problemet eksisterte ikke for meg.

Jeg har heller aldri erfart hvordan det er å få 100 jobbsøknader i retur bare fordi jeg heter "Mostafa" eller noe annet eksotisk. Og ikke vet jeg hvordan det er å bli stoppet av politiet eller tollen hele tiden bare fordi jeg er av en suspekt rase.

Jeg så en amerikaner på film kalle europerere for "Euro-trash" og kunne bare le av det. Det hadde helt sikkert vært annerledes hvis jeg f.eks. hadde været pakistaner og noen snakket om "pakkis-trash". Men jeg er så langt borte fra å være undertrykt, så det gikk overhodet ikke inn på meg. Jeg vet jo at det ikke er sant.

Og så er jeg fra et land som står på god fot med USA og kan egentlig ikke forstå sinnet fra folk som føler at CIA manipulerer deres regjering.

Hvis jeg ikke er en del av løsningen, kanskje jeg er en del av problemet? Skremmende tanke...

4 kommentarer:

Arvid sa...

Jeg er så enig i dette innlegget ditt. Vi som har det gjennomsnittlig bra her i Skandinavia og er ved god hels, er virkelig priviligerte. Men klaging og syting er vanlig, for i den sammenhengen sammenligner vi oss lettest med dem som har mer enn oss.
Kom med kommentarer andre også som skjønner at vi har det godt!

Arvid sa...

Jeg ser at Google-annonsen din har skiftet over til helse og omega-3.
I noen dager har den handlet om (giftelystne) ukrainske damer. Det ble litt spesielt på din blogg, synes jeg.

Lars sa...

Takk at du sier fra. Det er vel ikke så enorme summer jeg tjener på dette, tenkte bare at det var moro å teste. Så annonsene forsvinner snart.

Anonym sa...

Du er inne på noe her. Jeg prøver å være en del av løsningen ved å engasjere meg politisk.

Eller så kan man engasjere seg kjemisk: Hvis ikke du er en del av løsningen, er du en del av bunnfallet.